EMP og Cyberangrep – Den moderne sivilisasjonens største svakhet

De siste årene har jeg fulgt nøye med på geopolitiske spenninger og utviklingen innen geopolitikk, samtidig som jeg har samlet kilder og analysert trender over tid. Dette har gjort det mulig for meg å formulere flere hypoteser om hva som kan skje i fremtiden – og ikke minst når. Gitt den stadig mer ustabile globale situasjonen, er det ikke usannsynlig at vi står overfor en eller flere Black Swan-hendelser i nær fremtid.

En Black Swan-hendelse er en uforutsigbar, sjelden og dramatisk begivenhet med stor innvirkning, ofte forklart i etterkant som noe som burde vært forutsett.

I en tid hvor samfunnet er fullstendig avhengig av teknologi og digital infrastruktur, finnes det trusler som kan kaste oss tilbake til en pre-digital tidsalder på et øyeblikk. To av de mest alvorlige farene er elektromagnetiske pulser (EMP) og cyberangrep. Begge kan ødelegge essensiell infrastruktur, lamme økonomien og føre til sosial kollaps. Likevel er det få som forstår omfanget av disse truslene – eller hvor sårbare vi egentlig er.

Hva er et EMP-angrep?

En elektromagnetisk puls (EMP) er en intens bølge av elektromagnetisk energi som kan skade eller ødelegge elektroniske systemer. EMP kan oppstå naturlig, som fra solstormer, men det som virkelig er min bekymring er kunstig skapte EMP-angrep. Disse kan komme fra kjernevåpen detonert i atmosfæren eller spesiallagde ikke-nukleære EMP-våpen.

Et atomvåpen detonert flere hundre kilometer over bakken kan skape en EMP-bølge som dekker store områder. Elektriske nett, kjøretøy, kommunikasjonsutstyr og selv moderne våpensystemer kan slås ut på sekunder.

Det har vært en dramatisk økning i observasjoner av ballonger fra flere land, inkludert USA, Kina, Japan, Russland og Nord-Korea. I teorien har disse ballongene kapasitet til å bære en kjernefysisk stridshode. Dersom en slik ladning detoneres i stor høyde, kan den utløse en EMP med potensial til å lamme kritisk infrastruktur.

Værballong, spionballong eller ballong kapabel til å bære EMP?

Cyberangrep.

Før en stor hendelse inntreffer, er det svært vanlig at den først testes i mindre skala for å evaluere effektivitet, identifisere svakheter og måle respons. Historisk sett har både militære operasjoner, økonomiske tiltak og cyberangrep fulgt dette mønsteret, der mindre testangrep eller hendelser fungerer som generalprøver før større aksjoner rulles ut.

Tilfeldigheter eller test.

De siste tre årene har cyberangrep økt dramatisk på globalt nivå, og vi ser nå et omfang som savner historisk sidestykke. Flere av disse angrepene ser ut til å være testangrep eller "dry runs" i både EU og USA. Basert på egne undersøkelser og samarbeid med andre, er det tydelig at angrepene i Albania, Slovenia og Frankrike hadde en strategisk hensikt – de rammet hovedsakelig amerikanske selskaper og fremstår som forsøk på å teste angrepsmetoder.

Spørsmålet er hvem som står bak. Enten er det Kina som målrettet disse selskapene, eller så er USA selv involvert i en form for cyberkrigføring. Ingen berørte selskaper har offentliggjort uttalelser, men for dem som vet hvor de skal lete, er det tilstrekkelige bevis for å konkludere med at dette var bevisste testangrep.

Særlig Albania har fungert som en testarena de siste to årene, utsatt for et enormt antall angrep. Dette antyder at angriperne bruker landets digitale infrastruktur til å eksperimentere med hvordan slike angrep kan skaleres til større nasjoner. Økonomisk sett gir det liten mening å målrette Albania, noe som ytterligere styrker teorien om at landet brukes til eksperimentering.

Denne utviklingen markerer en betydelig eskalering i cyber sikkerhetstrusler sett over de siste 30 årene – og understreker behovet for økt beredskap og beskyttelse av kritisk digital infrastruktur.

Forstyrrelse av forsyningskjeden.

For de som kjenner meg, er det ingen hemmelighet at jeg ofte snakker om forsyningskjeden. Jeg mener at økonomer, boliginvestorer, aksjemeglere og ikke minst sentralbanksjefen undervurderer dens betydning. Inflasjon oppstår hovedsakelig på to måter: 1) Direkte forstyrrelser, som krig, som påvirker forsyningskjeden umiddelbart. 2) Indirekte forstyrrelser, som skaper ubalanse i produksjon og distribusjon. Alt annet, inkludert pengeprinting, er i stor grad symptomer på disse grunnleggende problemene i forsyningskjeden. Inflasjon blir en artikkel i seg selv.

Forsyningskjeden er nettverket av aktører, ressurser, aktiviteter og teknologier som er involvert i produksjon, transport og distribusjon av varer og tjenester fra råvareleverandør til sluttbruker. Den omfatter alle ledd fra innkjøp av råmaterialer, produksjon, lagring og logistikk, til salg og levering til forbrukeren. En velfungerende forsyningskjede er avgjørende for økonomisk stabilitet og effektiv vareflyt, mens forstyrrelser kan føre til mangel, prisøkninger og økonomiske utfordringer.

Et EMP-angrep har potensialet til å forstyrre hele forsyningskjeden, noe som kan få alvorlige konsekvenser for samfunnets stabilitet. Når et EMP slår ut elektroniske systemer, kan det føre til omfattende problemer med kommunikasjon, transport og produksjon, som alle er kritiske for at varer skal nå forbrukerne.

Forsyningskjeden er en kompleks og globalt sammenkoblet prosess som involverer mange ledd, fra produksjon av råvarer til distribusjon til forbrukerne. I dag er disse systemene sterkt avhengige av teknologi. Fra datastyrte produksjonslinjer til GPS-systemer for transport og digitale betalingsløsninger – alle disse elementene er utsatt for støy fra et EMP. Når et slikt angrep skjer, vil strømforsyninger, kommunikasjonssystemer og kjøretøy som brukes til å transportere varer bli påvirket.

Uten fungerende elektronikk vil det være umulig å koordinere logistikk, frakte varer til butikker og sikre at de når forbrukerne i tide. Dette kan føre til massiv mangel på varer, spesielt mat, som raskt vil bli en kritisk mangelvare. Samtidig vil produksjon stoppe opp fordi fabrikker ikke kan operere uten strøm eller riktig utstyr. Uten et fungerende finanssystem vil økonomiske transaksjoner stoppe helt, og samfunnet kan raskt falle tilbake til et tilstand der grunnleggende nødvendigheter ikke er tilgjengelig.

I lys av dette er det viktig å forstå hvordan et EMP kan skape et dominoeffekt i forsyningskjeden og hvordan det vil påvirke alt fra matproduksjon til økonomiske transaksjoner. Dette vil føre til betydelig sosial og økonomisk usikkerhet.

Hvordan vil vi påvirkes av et EMP-angrep?

Når jeg snakker med folk om dette, merker jeg at det ofte er vanskelig å formidle hvor alvorlig situasjonen faktisk er. Mange ser for seg et kortvarig strømbrudd og tenker at det ikke er noe stort problem. Men realiteten er at konsekvensene strekker seg langt utover noen timer uten strøm.

For å forstå alvorligheten av et EMP-angrep kan vi se på konsekvensene for matforsyningen. Norge er sterkt avhengig av import, og i normale tider importerer vi rundt 60% av maten vi trenger. Ved en krise, som for eksempel et strømbrudd, vil vi ikke bare ha problemer med å importere maten, men vi vil også ha problemer med å produsere de resterende 40% – og selv om vi hadde klart å produsere mat, ville mye av den ikke blitt satt på markedet på grunn av blokkeringer og forstyrrelser i forsyningskjeden.

For å illustrere hvordan et EMP-angrep kan påvirke matforsyningen, la oss gjennomgå de ulike stegene i kornproduksjon og distribusjon hvor vi bruker korn som eksempel.

Høsting av kornet.

Korn er en viktig råvare i matproduksjonen og dyrkes i store mengder, for eksempel i Ukraina. Høsting skjer i dag ved hjelp av avansert teknologi, som traktorer og skurtreskere med elektroniske styringssystemer. Disse maskinene er nødvendige for å utføre presise operasjoner effektivt. Et EMP-angrep, som ødelegger elektronikken i disse maskinene, vil umuliggjøre høsting. Bøndene vil da ikke være i stand til å samle inn kornet, og store mengder mat vil gå tapt.

Transport til fabrikker.

Når kornet er høstet, fraktes det videre til fabrikker for prosessering. Dette skjer normalt med lastebiler eller godstog, begge avhengig av GPS, elektroniske motorstyringssystemer og kommunikasjonsverktøy. Et EMP-angrep kan ødelegge elektronikken i både kjøretøyene og togenes systemer, noe som fører til at transporten stopper opp. Kornet vil ikke kunne fraktes fra gårdene til fabrikkene, og hele forsyningskjeden blir låst fast.

Produksjon og prosessering i fabrikker.

Fabrikkene som bearbeider kornet, er avhengige av kontinuerlig strømforsyning for å kunne drive maskiner og produsere varer som mel, brød og dyrefôr. Et EMP-angrep vil sannsynligvis slå ut kraftverk og elektrisitetsnettverk, noe som fører til strømbrudd. Selv delvise strømbrudd kan ramme kritiske komponenter i nettverket, som krafttransformatorer, som kan ta måneder å erstatte. Uten strøm vil produksjonen stoppe helt.

Distribusjon til havner.

Når kornet er omdannet til produkter som mel, transporteres det videre til havner for eksport. Dette skjer med lastebiler, men som tidligere nevnt vil EMP-angrep kunne deaktivere lastebilenes elektronikk. Uten fungerende kjøretøy og kommunikasjonssystemer som organiserer logistikk og leveranser, vil varene stå fast på fabrikkene. Det blir umulig å videreformidle varene til havner, og de vil bli sittende fast i produksjonskjeden.

Sjøtransport til Norge.

De ferdige kornproduktene som eksporteres, fraktes videre med lasteskip. Moderne skip er utstyrt med avanserte navigasjonssystemer, satellittkommunikasjon og datastyrte motorer. Et EMP-angrep vil sannsynligvis skade disse systemene og gjøre det umulig for skipene å navigere eller drive motorene. Skip som allerede er på vei til havner, kan ende opp strandet, og lasten vil aldri nå sin destinasjon. Dette kan føre til omfattende forsinkelser i forsyningen av matvarer til Norge.

Lasting og transport i Norge.

Selv om noen varer skulle klare å nå norske havner, vil utfordringer med videre transport være enorme. Havner og lageranlegg er avhengige av elektroniske systemer som kraner og gaffeltrucker for å laste og transportere varer. Uten strøm og fungerende elektronikk vil varer bli sittende fast i havnene, og dette kan vare i flere uker eller måneder. Mangelen på erstatningsdeler og reparasjoner vil ytterligere forsinke gjenopprettingen av disse systemene.

Fra lager til butikk.

Når varene til slutt skulle nå lager i Norge, vil de fortsatt måtte transporteres videre til butikker for salg. Denne siste etappen avhenger av lastebiler og logistikk, som er sterkt avhengig av teknologi og strøm. I tillegg kan bank- og betalingssystemer gå ned, noe som gjør at verken butikker eller forbrukere kan gjennomføre kjøpstransaksjoner. Butikkeiere vil ikke kunne betale sine leverandører, og folk kan ikke motta lønn.

Sosial og økonomisk sammenbrudd.

Dersom matforsyningen stopper opp, vil konsekvensene for samfunnet være katastrofale. Mangel på mat vil føre til panikk og kaos, særlig i byene. Butikkhyllene vil raskt tømmes, og det vil ikke være mulig å etterfylle dem. Landbruksprodukter som allerede er produsert, vil begynne å råtne fordi de ikke kan transporteres eller bearbeides videre.

Samtidig må vi også tenke på alle de som er involvert i å få maten fra gård til butikk. Dette er en lang og komplisert kjede, fra lastebilsjåføren som frakter varene til kassereren i butikken, logistikksjefen som organiserer leveranser og IT-sikkerhetsfolkene som holder systemene oppe. Alle disse er essensielle for at samfunnet skal fungere, men hvis et EMP-angrep ødelegger denne infrastrukturen, vil samfunnet kollapse.

Uten strøm og fungerende kommunikasjon vil det være umulig å koordinere arbeidet. Hvis bankene går ned og folk ikke får lønn, vil de ikke møte opp på jobb. Og uten matforsyning vil folk fokusere på å ta vare på sine egne familier, noe som fører til at hele systemet bryter sammen. Det vil også bli problemer med transporten, ettersom biler og lastebiler blir lammet, noe som kan blokkere veiene og hindre forsøk på å få varer ut.

Reparasjon av disse systemene vil ta lang tid – kanskje flere måneder eller år. Derfor er det viktig å være forberedt på en krise ved å ha et lager med mat og nødvendige forsyninger for minst ett år. Dette vil gi deg muligheten til å være selvforsynt mens samfunnet arbeider seg tilbake fra et sammenbrudd som kan ta lang tid å reparere.

EMP som en krigføringsteknikk.

Et EMP-angrep kan i mange tilfeller betraktes som en form for moderne krigføring, og spørsmålet om hvorfor et slikt angrep kan finne sted, handler ofte om strategiske fordeler i en konflikt. I stedet for å sende soldater for å kjempe fysisk på bakken, kan en nasjon velge å bruke et EMP-angrep som en måte å lamme en motstanders infrastruktur på, uten å risikere de samme fysiske tapene og ødeleggelsene som følger med tradisjonell krig.

Når et EMP-angrep benyttes, kan det føre til en kraftig destabilisering av fiendens samfunn uten at det er nødvendig å kaste bort ressurser på intens fysisk kamp. I en verden der økonomiske og militære strategier er tett knyttet, gir EMP en «usynlig» form for angrep som kan påføre stor skade uten de fysiske tapene som følger med tradisjonelle krigshandlinger.

Geopolitiske signaler.

Hvis et slikt angrep skulle skje, ville det ha en klar geopolitisk årsak, ikke noe annet. Et cyberangrep som fører til strømbrudd vil ikke skje tilfeldig, men snarere følge en rekke hendelser og hint som kan spores historisk. En av partene kan også bruke et slikt angrep som en preventiv handling for å forberede seg på en større konflikt. Derfor er det viktigere enn noen gang å følge geopolitikken de neste to årene for å se etter tegn på eskalering.

Copyright Beredskap1 2025