Potensial for de mest utfordrende 5 til 10 årene i moderne tid (2032+)

Situasjonen som utspiller seg i løpet av de neste 5-10 årene kan være den mest utfordrende i løpet av de siste 50 pluss årene hvis syklusen fortsetter å utvikle seg slik den har blitt satt i retning de siste tre årene.

Det kan være skremmende å tenke på urolige tider, og det er noe jeg ofte hører når jeg prater med venner og familie, siden dette er et tema som opptar meg mye. Grunnen til det er at vi alltid må ta det geopolitiske i betraktning når vi handler aksjer. Det har fått meg til å lese utrolig mye på dette området. Selv om det kan være vanskelig å se manipulering, er det fult mulig med et trent øye. Det krever utallige mange timer bak skjerm.

For å forstå geopolitikk må man også forstå manipulasjon. Akkurat som i aksjemarkedet finnes det krefter som styrer utviklingen bak kulissene, uten at det nødvendigvis kan bevises. Manipulasjon i geopolitikken fungerer på samme måte – historien viser at eksempelvis false flag-operasjoner har vært brukt, og det ville være naivt å tro at slike taktikker ikke eksisterer i dag.

Det sies ofte at «en manipulatør viser ikke hendene sine, med mindre det tjener en hensikt.» Informasjonskontroll er et kraftig verktøy, og alt som ikke bekreftes av statlige instanser, blir raskt avfeid som konspirasjonsteorier.

Prolly random

Mensa test som eksempel.

Jeg tok nylig en Mensa-test, som er basert på kritisk tenkning og problemløsning under tidspress. En av oppgavene involverte 3x3 ruter, hvor et mønster gjentar seg. Haken er at én rute er blank, og ved å analysere de fylte rutene, skal du finne ut hvilken figur som skal fylles inn i det tomme vinduet.

IQ test

Grunnen til at jeg tar opp dette, er fordi det er akkurat slik man må tenke når det kommer til geopolitikk. Det er ingen som gir deg svaret på forhånd. Du må analysere de allerede etablerte rutene, forstå mønstrene som er der, og deretter finne ut hva neste steg bør være. Geopolitikk handler om å lese mellom linjene og vurdere de indirekte signalene, akkurat som i en kompleks logikkoppgave.

Selv om jeg manglet 2 IQ-poeng for å nå opp til Mensa, er det andre måter å "bevise" eller få innsikt på. Mine teorier baserer seg på historie. Det som har skjedd før, vil sannsynligvis skje igjen. Samtidig ser vi hvordan ulike variabler følger forskjellige sykluser. Akkurat som i Mensa-testen, hvor mønstrene gjentar seg, kan vi også i geopolitikk og økonomi identifisere mønstre som tilsynelatende gjentar seg over tid.

Historien repeterer alltid, nesten.

Når jeg sier at "det har skjedd før, og derfor vil det sannsynligvis skje igjen," må man ta det med en klype salt. Det handler ikke om at en krig eller krise skjedde, og derfor må en ny krig nødvendigvis oppstå — eller i hvert fall ikke på en så enkel måte. Vi må heller se på de underliggende hendelsene og dynamikkene som førte til konflikten.

I boken The Fourth Turning (som er en ganske tung og tørr bok), forklares det hvordan vi lærer av historien. En vanlig fallgruve er at vi tenker: "X skjedde, og derfor kom Y." Et klassisk eksempel er hvordan skuddene i Sarajevo ofte blir ansett som den utløselige årsaken til første verdenskrig. Dette er en forenklet måte å tenke på historie, og det er også veldig feilaktig. Vi tar ikke hensyn til de dypere, mer fundamentale faktorene som førte til hendelsene. Historie er mye mer kompleks enn å peke på den siste dråpen som skal ha utløst en kjede av hendelser.

Hva er fjerde sving? Kort oppsumert er det den siste syklusen, som er en krise. Etter tre sykluser (20 år pr. syklus) med typisk ekspansjon og globalisering etterfulgt av den siste krisesyklusen (4.). Går vi tilbake 500 år ser vi at flertallet av historiske fjerde sving hendelser har gått hånd i hånd med store geopolitiske eskaleringer. Dette bidrar til å se det i perspektiv at geopolitiske hendelser er de mest identifiserbare faktorene for fjerde sving.

4th turning

Toppen av inflasjon? tenk om igjen.

Jeg sa tidlig i 2024, da sentralbanken spådde fire rentekutt, at det ikke kom til å bli noe av. Dette fordi vi sannsynligvis er i det tidlige stadiet av den fjerde sving for øyeblikket. Mange opplever allerede høye renter og økende inflasjon, og dessverre vil vi trolig ikke se en bedring før vi har navigert oss gjennom denne fjerde sving. Vi står ved et skillepunkt hvor globale og geopolitiske faktorer spiller en betydelig rolle i økonomiske utfordringer, og det er lite sannsynlig at vi vil oppleve stabilitet på kort sikt.

Såkalte eksperter og økonomer fra VG og NRK undervurderer hvor stor rolle den geopolitiske og makroøkonomiske situasjonen spiller for inflasjonen. Det er avgjørende å ha et riktig perspektiv: Man kan enten se de siste årenes hendelser som tilfeldigheter som snart vil normalisere seg, en feilslutning, eller innse at vi historisk sett står foran tiår med vedvarende høy inflasjon. Forskjellen denne gangen er at vi aldri har vært så globalisert som nå, noe som betyr at hele verden vil oppleve omfattende inflasjon.

Hvis vi faktisk befinner oss i den fjerde økonomiske syklusen, har inflasjonen ennå ikke nådd toppen. Historisk sett har inflasjonstopper inntruffet 6–15 år inn i slike sykluser, noe som betyr at vi fortsatt har en lang vei å gå. I årene fremover kan vi derfor forvente ytterligere geopolitiske eskaleringer som vil forsterke inflasjonsutviklingen. Det er avgjørende å forstå at inflasjonen ikke er et forbigående fenomen, den vil forbli en betydelig faktor i lang tid fremover.

På kort sikt kan økonomien oppleve perioder med bedring, men i det store bildet er det sannsynlig at inflasjonen vil nå enda høyere nivåer. Dette er et globalt problem, men ulike økonomier påvirkes på forskjellige måter. Norge vil ikke oppleve inflasjon på samme måte som land i Øst-Europa, for eksempel. Generelt vil land med lavere avhengighet av import være bedre rustet, mens de mest importavhengige økonomiene særlig de med høy mat og energiimport, vil stå i størst fare for en inflasjonsspiral.

For tiden ser vi en kraftig vekst i boligmarkedet, og flere "eksperter" spår en ekstrem prisøkning i årene som kommer.

Utklipp fra DNB hentet 30.03.25

Historien viser et konsekvent faktum: Rett før en syklus når toppen, ser alt ut til å være på sitt grønneste. Den fjerde sving har vært konstant gjennom historien, men timingen har ikke vært identisk i de gjentatte syklusene (med et spenn på omtrent 20 år). Det er derfor den nåværende syklusen kan overraske flere, ettersom den forrige syklusen var uvanlig lang, og denne variasjonen kan skape større usikkerhet når vi sammenligner med historiske mønstre.

Vi vet at renten henger tett sammen med inflasjonen. Grunnen til at jeg er sikker på at renten ikke vil gå ned, eller i hvert fall ikke forbli lav lenge, er at inflasjonen vil bli mye verre dersom vi faktisk er i den fjerde svingen.

Som vi allerede har hørt fra øverste hold så ønsker vi å ødelegge etterspørselen for å kurere inflasjon. Dette er en av grunnene til at styringsrenta har vært høy. Dessverre for å være realistisk er ikke dette løsningen. Dette kan faktisk føre til flerårig depresjonskrise.

Hentet fra Norges bank 30.03.25

Siden Norges Bank ikke kan øke tilgangen på ressurser på magisk vis eller dempe prisene kun ved å skape etterspørselsødeleggelse, må man vurdere andre virkemidler.

La meg forklare hvorfor dette er et svært kortsiktig og forenklet syn, og hvorfor det høyst sannsynlig vil vise seg å være feil i de kommende årene – spesielt dersom den fjerde svingen faktisk er den underliggende årsaken til inflasjonsveksten (noe jeg tror).

På kort sikt kan det oppstå enkelte bølger av etterspørselsødeleggelse, men på lengre sikt (flere år) er det mer sannsynlig at inflasjonen alltid vil ligge i forkant av etterspørselsfallet i det økonomiske miljøet vi nå befinner oss i. Selv om enkelte land reduserer eller delvis begrenser etterspørselen, vil ikke prisene falle vesentlig før de igjen begynner å stige.

Grunnen til dette er at de komplekse, multidireksjonale kreftene som påvirker forsyningskjeder og ressursbegrensninger i dag, er langt sterkere enn enhver form for etterspørselsregulering. Den eneste måten å skape varig lavere etterspørsel på, ville være en alvorlig økonomisk depresjon.

Dersom handelsbalansene krymper som følge av redusert kjøpekraft og uttømte dollarreserver, kan det bli utfordrende for mange nasjoner å importere essensielle ressurser som energi og mat. I en slik situasjon vil de økonomisk sterkeste landene opprettholde sitt forbruk, noe som driver prisene opp. Dette skaper ytterligere problemer for svakere økonomier, som vil slite med å sikre tilgang på nødvendige ressurser, noe som igjen forsterker forsyningsmangelen og svekker etterspørselen på grunn av økonomisk tilbakegang.

Forsyningskjedenes kollaps starter i stor grad med økende energikostnader. De siste årene har vi sett en kraftig oppgang i energipriser, men denne utviklingen har ennå ikke fullt ut truffet forbrukerne når det gjelder varer og produkter. Inflasjon i industrien og inflasjon for forbrukerne utvikler seg nemlig i ulikt tempo. Høye strømpriser merkes umiddelbart på strømregningen, men prisøkningen på produkter som krever energi for produksjon kan ta flere år før den slår inn for alvor.

Det kan være vanskelig å forstå hvordan multidireksjonale krefter styrer økonomien. Men for å forklare det enkelt: Problemet ligger i forsyningskjeden, ikke i etterspørselen. I artikkelen EMP og Cyberangrep – Den moderne sivilisasjonens største svakhet har jeg forklart hva forsyningskjeden er, sammen med et godt eksempel.

Det å kutte etterspørselen kan dempe inflasjonen midlertidig, men det løser ikke utfordringene i forsyningskjeden. Det betyr at problemet fortsatt eksisterer, og at dette bare er en kortsiktig løsning. Når den "quick fixen" forsvinner og økonomien vender tilbake til normalen, vil de vedvarende forsyningsproblemene kunne føre til en langvarig økonomisk krise.

Hentet fra personlige kilder

Eksempler som ødelegger etterspørsel:

• Heve renten

• Dyrere strøm

• Begrense bevegelse (lock down)

• Begrense husdyrprodyksjon hos bønder på grunn av utslipp (flere steder i Europa)

• ... og mer

Alt som er oppført er under gjeldenende fjerde syklus. Det er et langsiktig problem, ikke så mye kortsitkig. Dette gjør de negative effektene mye lettere å undervurdere siden folk vanligvis ikke er flinke til å lage gode langsiktige anslag på justerte situasjoner. Det går tilbake til argumentet "å plassere frosken i varmt vann eller sakte øke vanntemperaturen.

Hvis du tror inflasjonen kan fortsette å stige i fem år på grunn av den fjerde sving og fragmenteringen av globaliseringen, bør du allerede nå begynne å forberede deg på hvordan dette vil påvirke levestandarden globalt innen 5-10 år. Siden vi står overfor en global inflasjons økning – og ikke bare en regional – vil konsekvensene være spesielt alvorlige for mer sårbare land.

De-globalisering.

Jeg kan ikke ta for meg alle kildene jeg har, eller alle ideene jeg har. Dette fordi, først og fremst, det ikke er verdt det når man ser på risikoen, samtidig som det er rett og slett for mye å brette ut.

Globalisering har i lang tid vært en viktig deflasjonsfaktor, ettersom den har bidratt til å holde produksjonskostnader lave, økt konkurransen og ført til billigere varer og tjenester på tvers av verden. Men i en tid med de-globalisering, ser vi et skifte som kan føre til inflasjon på flere fronter.

De-globalisering innebærer en gradvis nedgang i internasjonal handel og samarbeid, noe som kan føre til økte kostnader på flere områder. Når forsyningskjeder brytes opp, og produksjon og handel blir mer lokalisert, vil vi sannsynligvis se høyere produksjonskostnader, dyrere transport og et redusert utvalg av varer. Dette fører til inflasjonspress som kan merkes på tvers av økonomier globalt.

Når vi ser på de-globalisering den siste tiden, som er en viktig faktor, kan vi identifisere flere utviklinger. Det startet med at USA endret distrubisjonskjeden fra Kina til USA. Det skjede med at diverse lover og regler ble innført før Covid i det heletatt var en greie. Under covid, da verden var under unntakstilstand, ble alle de reglene og lovene innført. Det førte til at store selskap som Apple, microsoft, hasbro, intel, brevielle, church og dwight endret distrubisjonen fra Kina til USA. En slik endring i normaltilstand ville ført til enorme skader på økonomien.

I nyere tid har vi sett en økning i sanksjoner mot land som Iran, Kina, Russland og Venezuela, som har skapt økonomiske barrierer og redusert handel. Nå snakkes det om tollmurer, og vi vil sannsynligvis se mer av dette i fremtiden. Mange vil kanskje påstå at "handelskrigen" har startet nå, men i mine øyne begynte dette allerede i 2020. Selv om vi i Norge har en tollsats på over 300% på svinekjøtt, får vi gjerne høre om 20% toll fra USA i media (hehe).

Det er ikke noe uventet gitt den historiske utviklingen. Uavhengig av om Kamala Harris eller Donald Trump har vært president, er dette en utvikling som historisk sett har vært ventet. Å legge skylden på Trump for disse tiltakene kan være en bevisst strategi for polarisering, noe som i seg selv kan være en viktig faktor i den fjerde svingen. Når man skyver ansvaret på enkeltpersoner eller grupper, mister man ofte fokuset på de underliggende strukturelle problemene, og i stedet begynner man å lete etter unnskyldninger for de eksisterende utfordringene.

Historisk sett er det en viktig faktor å huske på at handel kan bryte sammen på en måte som få forventer. To sterke handelsnasjoner, som for eksempel England og Tyskland før første verdenskrig, kan raskt gå inn i en tilstand av oppløsning, selv om det virker utenkelig for befolkningen på det tidspunktet. Økonomiske konsekvenser av et slikt brudd ville være enorme for begge nasjonene. Dette er grunnen til at man sjelden får tydelige hint om slike hendelser fra publikum eller media i forkant. I stedet er det historien som stille gir oss referanser og forteller historier om hvordan slike plutselige sammenbrudd har skjedd før.

CO2- avgift og EU godkjent hus.

I fremtiden kan det bli et krav at husene skal ha null utslipp for å møte EU's klimamål. Hvis Norge blir medlem av EU, kan det føre til at boliger må være EU-godkjente når det gjelder energieffektivitet og utslippsnivå. Dette innebærer at husene potensielt må ombygges for å bli "nullutslippshus," noe som i praksis kan bety enorme kostnader. I en tid med høye renter og sterk inflasjon virker det lite realistisk at folk har økonomi til store investeringer. Dette er noe både staten og EU har tatt høyde for. Resultatet kan bli en form for "passiv" inntekt for myndighetene, der man i praksis tvinges til å betale avgifter og skatter dersom boligen ikke oppfyller EU-godkjenninger eller nye reguleringer.

Hvordan kan vi forutse dette? La oss bruke en analogi med Mensa-testen, hvor vi ser på mønstre og hva som er logisk å forvente. Vi går mot en krigsøkonomi, der EU tar en mer fremtredende rolle i Ukraina-konflikten, mens USA retter sitt fokus mot Iran. Her er forskjellen: USA kan printe dollar etter behov. Det finnes en konstant etterspørsel etter dollar på verdensmarkedet, og ved å øke pengemengden kan de finansiere krig eller andre økonomiske tiltak.

Printing av USD

EU derimot har ikke samme mulighet. Euroen har ikke samme globale etterspørsel som dollaren, og EU kan ikke printe penger på samme måte uten å risikere inflasjon eller destabilisering. Derfor må EU bruke eksisterende midler for å finansiere sine mål. Eksempler på dette kan være dine og mine sparepenger (ref. Hellas 2015) , oljefondet eller andre statlige midler.

Post fra Ursula Von Der Leyen

Skulle det oppstå en større krise, som en storkrig, vil det være behov for betydelig mer kapital for å finansiere slike hendelser. Det er derfor en realistisk mulighet at EU vil innføre nye avgifter for boliger som ikke oppfyller de nødvendige klimakravene. Vi har bred aksept på at klima er viktig. Dette kan bety at husholdninger blir pålagt ekstra avgifter for å ikke ha EU-godkjente, nullutslippshus, noe som ytterligere kan presse folks økonomi i en allerede vanskelig tid.

Vi står dermed på kanten av flere potensielt store økonomiske endringer. Hva vi ser nå kan være bare begynnelsen på en større omstilling, både økonomisk og i forhold til hvordan vi forholder oss til klimapolitikk og boligmarkedet i fremtiden.

Norge inn i EU.

Kan man faktisk forutse hva som kommer til å skje? Ja, det er mulig. Historisk sett vil narrativet ofte komme før hendelsene skjer. Jeg begynte allerede å merke små hint i mainstream media. Deretter har det vært en betydelig økning i positiv omtale av EU. Et land kan ikke bare bli medlem av EU uten motstand, men dersom man skriver mye positivt om det på forhånd, er det større sjanse for at folk blir mer åpne for tanken og aksepterer det etter hvert. Dette er et kjent fenomen som har eksistert så lenge media har hatt makt til å forme offentligheten.

Post datert 22 desember 2024

Nedenfor ser du bare et lite utklipp av noen av kildene jeg har samlet. Se dette opp mot hvordan vi var mot EU siste tiden.

Mennesker ser stadig mindre på TV og leser færre nettaviser. Dette åpner for en økt grad av manipulasjon, spesielt på sosiale medier. Store aktører, kontoer og anonyme profiler sprer ofte de samme narrativene, og det er ikke lenger noen skjult agenda. I mange tilfeller ser vi at innholdet rett og slett er kopiert og limt fra én kilde til en annen, uten kritisk vurdering eller originalt innhold. Det er heller ikke noen hemmelighet.

Dette er også en bevisst strategi for å skape polarisering. Vi ser dette tydelig i temaer som Palestina vs. Israel, vaksine vs. antivaksine, klima vs. ikke-klima, og flere andre kontroversielle emner. Disse motsetningene bidrar til å forsterke delte meninger og bygge opp et oss vs. dem tankegang i samfunnet. Jeg ønsker ikke å gå i dybden på hvorfor dette er viktig, men det er åpenbart at det har en betydelig innvirkning på hvordan folk forholder seg til informasjon og hvordan meninger formes.

Samtidig er omrokering av allianser også en faktor for fjerde sving. Det er ikke tilfeldig at NATO utvides, at Romania blir med i Schengen, eller at Quad-alliansen styrkes. Disse endringene er nøye planlagt, og de peker mot en omjustering av det geopolitiske landskapet før en eventuell krise. Vi ser på det som en forberedelse – som et sjakkbrett som blir omorganisert før det store spillet begynner. Dette gir oss en indikasjon på hva som kan komme, og hvordan de globale aktørene forbereder seg på fremtidige utfordringer

Konklusjon.

Det kan være utfordrende å skrive en artikkel som denne, fordi temaet ofte er dystert og krever grundig begrunnelse for å unngå overdramatiske konklusjoner. Det har jeg ikke gjort her i detalj, da en grundig gjennomgang ville vært omfattende. Leseren står derfor fritt til å ta innholdet til etterretning, bygge videre på egen forskning eller avvise det helt. Poenget er ikke å skremme, men snarere å knytte sammen brikker for å forstå hva den globale økonomien kan stå overfor i årene som kommer.

På grunn av sin passive natur er det sannsynlig at folk ikke merker hvor mye forholdene forverres før de treffer bunnen. Eller som ordtaket sier: Hvis du kaster en frosk i varmt vann, vil den hoppe ut på grunn av den plutselige temperaturendringen. Men hvis temperaturen øker gradvis, risikerer den å bli kokt uten å reagere. Det samme prinsippet gjelder for makroøkonomiske trender – mange ser ikke de gradvise endringene før det er for sent.

Denne artikkelen forsøker å koble sammen noen av disse punktene og er skrevet for de som allerede har brukt år på å forske på slike utviklinger. De ser kanskje mønstre i nylige hendelser, men sliter med å identifisere en klar fellesnevner. Med det sagt bør alt leses med en klype salt og sunn skepsis, siden mye av dette er prognoser som kan vise seg å være feil i fremtiden. Referanser kan også avvike fra dagens virkelighet.

Copyright beredskap1 2025